* Båtutleie

* Båtverksteder

* Båtutstyr

* Dykkerarbeid

* Finansiering

* Forsikring

Skipsregisteret

De tidligere registre som politiet hadde ansvaret for, ble lagt ned . Fra 1. januar 1998 ble det nye båtregisteret, Det sentrale småbåtregister, som føres av Tollvesenet, satt i drift, Jfr.Lov og fritids- og småbåter. Båter som er registrert etter den gamle ordningen, er derfor ikke lenger lovmessig registrert.

Det er fortsatt noen båteiere som ikke har registrert båten sin.

Tollvesenet og Politiet er kontrollmyndighet og kontroller kan foretas på opplagsplasser, i marinaer og på fjorden.

Unngå unødige kostnader og problemer på båtturen, og registrer båten din så raskt som mulig.

For mer informasjon  Ring Småbåtregisterets informasjonstelefon 815 44055.  

God tur på sjøen

Nedenfor er gjengitt lov om fritids- og småbåter.

Lov om fritids- og småbåter.

Jfr. tidligere lover 3 des 1948 nr. 3 om registrering og merking av småfartøyer, 19 aug 1994 nr. 57 om registrering av fritids- og småbåter og 27 april 1995 nr. 16 om trygg bruk av fritidsfartøy.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1. Definisjoner

I loven her menes med:

• 1. småbåt, enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann, og som har en største lengde på inntil 15 meter;

• 2. fritidsbåt, enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann, og som brukes utenfor næringsvirksomhet.

Kapittel 2. Registrering av småbåter

§ 2. Kapitlets virkeområde

Kapitlet her gjelder for småbåter. Kongen kan i forskrift bestemme at kapitlet også skal gjelde for båter som har en største lengde på 15 meter eller mer.

Kapitlet gjelder for båter som har fast havn her i landet eller som brukes i norsk kystfarvann, innsjø eller vassdrag.

Kapitlet gjelder ikke for båter som er registreringspliktige etter andre lover.¹

Kongen bestemmer om, og i hvilken utstrekning, kapitlet skal gis anvendelse på Svalbard og Jan Mayen.

1 Jfr. sjøl. § 11 og lov 5 des 1917 nr. 1.

§ 3. Det sentrale småbåtregisteret¹

Det skal føres et sentralt register over småbåter (småbåtregisteret). Småbåtregisteret er felles for hele landet, og skal føres av en registreringsmyndighet som Kongen utpeker.

Kongen gir nærmere forskrift om registerets organisasjon og om føring av registeret.

1 Jfr. § 16.

§ 4. Bruk av registeret

Småbåtregisteret kan bare nyttes til:

• 1. trafikksikkerhetsformål til sjøs,

• 2. forskning og samfunnsplanlegging,

• 3. ivaretakelse av miljøvernhensyn,

• 4. beredskapsformål,

• 5. innkreving av skatt, avgifter, toll og gebyrer i tilknytning til båter og båtmotorer,¹

• 6. forsikringsformål,

• 7. politietterforskning,

• 8. forbruksundersøkelser, og

• 9. informasjon.

Registeret skal ikke benyttes eller utleveres til kommersielle formål.

1 Jfr. lov 19 juni 1959 nr. 2.

§ 5. Registreringspliktige småbåter

Småbåter som har fast havn her i riket eller som brukes i norsk kystfarvann, innsjø eller vassdrag av person med fast oppholdssted her i riket, og som har

• 1. motor som fremdriftsmiddel, eller

• 2. seil som fremdriftsmiddel og en største lengde på 4,5 meter eller mer, skal registreres i småbåtregisteret.

Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om:

• 1. når en båt skal anses å ha fast havn her i riket,

• 2. når en person skal anses å ha fast oppholdssted i riket, og

• 3. at registreringsplikten etter første ledd likevel ikke skal gjelde for visse typer båter.

§ 6. Når registreringsplikten oppstår¹

Registreringsplikten oppstår ved sjøsettingen. For båt som ikke har hatt motor, oppstår registreringsplikten først ved påsetting av motor. For båt som innføres til landet på egen kjøl, oppstår registreringsplikten ved innførselen.

Båten skal være registrert etter reglene i loven her selv om den ikke er i bruk, hvis ikke den pliktes registrert etter andre lover.²

Kongen kan gi forskrift om at registreringsplikten skal oppstå på et annet tidspunkt enn nevnt i første ledd.

1 Jfr. § 28.

2 Jfr. § 2 tredje ledd.

§ 7. Båteierens ansvar

Eieren av båten plikter¹ å sørge for at den blir registrert i henhold til loven her.

Ved overdragelse av båten skal¹ både selgeren og kjøperen sende melding om overdragelsen til småbåtregisteret. Kongen kan i forskrift bestemme at det samme skal gjelde ved andre former for eierskifte.

1 Jfr. § 28

§ 8. Båtkort og kjennemerke

Registreringsmyndigheten¹ skal utstede båtkort og tildele kjennemerke for båter som er registrert i småbåtregisteret. Båtkortet skal² til enhver tid medbringes i båten under bruk. Kjennemerket skal anbringes iøynefallende og tydelig på hver side av båtens forskip.

Kongen kan gi nærmere forskrift om merkingen og om båtkortets gyldighet og utforming. I forskriften kan det gjøres unntak fra kravet om at kjennemerket skal anbringes på hver side av båtens forskip.

1 Jfr. § 3.

2 Jfr. § 28.

§ 9. Gebyr m.m.

Kongen kan gi forskrift om betaling:

• 1. av gebyr for førstegangsregistrering av småbåter,

• 2. av gebyr for omregistrering av småbåter,

• 3. for oppslag, utskriving og andre tjenester knyttet til registeret.

Den registreringspliktige etter § 7 første ledd skal betale gebyr for førstegangsregistrering. Dersom båten eies av flere personer i fellesskap, hefter disse solidarisk.

Krav på betaling av gebyr m.m. etter bestemmelsen her er tvangsgrunnlag for utlegg.¹

1 Jfr. tvangsl. kap. 7.

§ 10. Opplysninger i registeret

I småbåtregisteret kan det føres opplysninger om eieren (herunder fødselsnummer),¹ båt og motor. Kongen kan i forskrift bestemme at også andre opplysninger, som f.eks. opplysninger om båtens verdi og opplysninger av forsikringsmessig art, skal kunne føres i registeret.

1 Jfr. lov 16 jan 1970 nr. 1 § 4.

§ 11. Innsamling av opplysninger

Registreringsmyndigheten¹ kan kreve opplysninger som nevnt i § 10 fra:

• 1. politiet,

• 2. skatte- og avgiftsmyndighetene,²

• 3. Fiskeridirektoratet,

• 4. skipsregisteret (NOR),³

• 5. det sentrale personregisteret,⁴

• 6. båteiere,

• 7. båtorganisasjoner, og

• 8. importører, tilvirkere og forhandlere av båter og båtmotorer.

Forsikringsselskaper plikter etter krav fra registreringsmyndigheten¹ å gi opplysninger om forsikrede båter, eierforhold (forsikringstaker) og annet av betydning for registrering i småbåtregisteret, herunder generell overføring av opplysninger uten angivelse av navngitt båt, eier m.m.

Registreringsmyndigheten¹ kan bestemme at opplysningene skal overføres elektronisk der dette er mulig.

1 Jfr. § 3.

2 Jfr, lignl. § 3-13.

3 Jfr. sjøl. kap. 2.

4 Jfr. lov 16 jan 1970 nr. 1.

§ 12. Utlevering av opplysninger

Enkeltvis utlevering av personopplysninger kan skje i henhold til offentlighetsloven.¹

Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om omfanget av og innholdet i opplysninger som utgis.

1 Lov 19 juni 1970 nr. 69.

§ 13. Samkjøring

Etter samtykke fra Datatilsynet¹ kan overføring av opplysninger mellom småbåtregisteret og registre som føres av myndighetene nevnt i § 11 første ledd nr 1 til 3 eller registrene nevnt i § 11 første ledd nr. 4 og 5, skje ved kobling (samkjøring). Sammenstilling kan ellers bare skje når dette følger av annen lov eller av vedtak etter personopplysningsloven.²

0 Endret ved lov 14 april 2000 nr. 31 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 30 juni 2000 nr. 641).

1 Jfr. lov 9 juni 1978 nr. 48 kap. 2.

2 Lov 14 april 2000 nr. 31.

§ 14. Innsynsrett

Innsynsrett etter personopplysningsloven¹ § 18 jf. § 23 gjelder for småbåtregisteret.

0 Endret ved lov 14 april 2000 nr. 31 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 30 juni 2000 nr. 641).

1 Lov 14 april 2000 nr. 31.

§ 15. Retting, ajourføring m.m.

Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om:

• 1. retting av opplysninger i registeret,

• 2. ajourføring av registeret,

• 3. sletting eller ikke-bruk av opplysninger etter en viss tid, og

• 4. overføring av opplysninger i registeret til arkivverket.

§ 16. Registreringsmyndighetens ansvar

Registreringsmyndigheten nevnt i § 3 skal sørge for at bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 10 til 15 i loven her og personopplysningsloven¹ blir fulgt.

0 Endret ved lov 14 april 2000 nr. 31 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 30 juni 2000 nr. 641).

1 Lov 14 april 2000 nr. 31.

§ 17. Kontroll m.m.

Kongen kan gi nærmere forskrift om kontroll av at bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her blir overholdt. I forskriften kan det bl.a. bestemmes hvilken myndighet som skal utøve slik kontroll.¹

Dersom bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her ikke er overholdt, kan kontrollmyndigheten uten nærmere varsel

• 1. fjerne båtens kjennetegn,

• 2. nekte bruk av båten, og

• 3. ta båten i forvaring for eierens regning og risiko.

Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om bruk av virkemidler som nevnt i annet ledd.

1 Jfr. lov 1997 nr. 42 § 12.

§ 18. Tvangsmulkt og tvangssalg

Kontrollmyndigheten¹ kan gi eieren en frist til å bringe registreringsforholdet i orden, og beslutte at det skal betales en tvangsmulkt for hver dag som går inntil forholdet er brakt i orden. Kongen gir forskrift om tvangsmulktens størrelse m.m. Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.²

Dersom pålegg om å bringe registreringsforholdet i orden ikke blir gjennomført innen den frist som er fastsatt, kan båten selges gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg³ så langt de passer. Salg kan begjæres 14 dager etter at skriftlig varsel er sendt eieren. Tvangsfullbyrdelsesloven § 8-16 første ledd gjelder ikke.

1 Jfr. § 17.

2 Jfr. tvangsl. kap. 7.

3 Jfr. tvangsl. kap. 8.

§ 19. Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av kapitlet her, straffes med bøter.¹ Medvirkning straffes på samme måte.

1 Jfr. strl. § 27 og § 419.

Kapittel 3. Krav til fritidsbåter og utrustningen av dem¹

1 Jfr. lov 9 juni 1903 nr. 7.

§ 20. Kapitlets virkeområde

Kapitlet her gjelder fritidsbåter.¹

1 Jfr. § 1.

§ 21. Krav til konstruksjon, tilvirkning, innførsel og omsetning av fritidsbåter

For å forebygge at bruk av fritidsbåter skal forårsake helseskade eller miljøforstyrrelser, kan Kongen i medhold av lov av 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) gi forskrifter om konstruksjon, tilvirkning, innførsel og omsetning av fritidsbåter.¹

1 Jfr. § 1.

§ 22. Beskyttelse av sikkerheten og helsen til personer om bord

På enhver fritidsbåt¹ skal² det finnes slikt utstyr og slike innretninger, samt være truffet slike forholdsregler, som er nødvendig for å beskytte sikkerheten og helsen til personer om bord. Det skal særlig sørges for at fare for brann og eksplosjon forebygges, og at tekniske innretninger og utstyr om bord på fartøyet er konstruert, oppstilt og forsynt med verneinnretninger slik at personer om bord er vernet mot skade på liv og helse.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om de krav som stilles i første ledd.

1 Jfr. § 1.

2 Jfr. § 27 og § 28.

§ 23. Rednings- og flyteutstyr

Alle fritidsbåter¹ skal² under seilas være utstyrt med egnet rednings- og flyteutstyr til alle om bord.

1 Jfr. § 1.

2 Jfr. § 27 og § 28.

§ 24. Utstyr og hjelpemidler til navigasjon¹

Kongen kan gi forskrifter om:

• 1. at fritidsbåter² skal være utstyrt med navigasjonshjelpemidler og utstyr til bruk i navigeringen,

• 2. de kravene som skal stilles til slikt utstyr, og

• 3. de kravene som skal stilles til utstyrets plassering og betjening.

1 Jfr. § 27 og § 28.

2 Jfr. § 1.

§ 25. Godkjenning av utstyr m.m. Forbud mot overdragelse av utstyr m.m. som ikke er godkjent¹

Kongen kan i forskrift bestemme at utstyr som nevnt i §§ 22 til 24 må være godkjent for å kunne brukes om bord. I forskriften kan Kongen gi nærmere regler om godkjenning av slikt utstyr.

Det kan i forskriften nedlegges forbud² mot eller stilles vilkår for overdragelse av slikt utstyr, dersom godkjenning mangler eller utstyret ikke lenger kan brukes om bord. Like med overdragelse regnes at utstyret utbys til salgs eller leies ut eller lånes ut til bruk om bord i fritidsbåt³ eller annet sted.

Første og annet ledd gjelder tilsvarende for slike innretninger som nevnt i § 22.

1 Jfr. lov 9 juni 1903 nr. 7 § 54 a.

2 Jfr. § 27 og § 28.

3 Jfr. § 1.

§ 26. Besiktigelse m.m.

Kongen utpeker en offentlig myndighet som skal påse at bestemmelser gitt i eller i medhold av kapitlet her blir overholdt.

Vedkommende myndighet kan gå om bord i en fritidsbåt¹ for å besiktige den. Om nødvendig kan også båter i fart stanses og bordes for besiktigelse.

Båtens eier eller fører skal medvirke til gjennomføringen av besiktigelsen.

Kongen kan gi nærmere regler om besiktigelsen.

1 Jfr. § 1.

§ 27. Båteiers og båtførers ansvar

Båteier og båtfører er ansvarlig for å overholde bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, for så vidt ikke annet følger av den enkelte bestemmelse eller sammenhengen.

§ 28. Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av kapitlet her, straffes med bøter.¹

1 Jfr. strl. § 27 og § 416.

Kapittel 4. Krav til eiere og førere av småbåter¹

1 Jfr. § 1.

§ 29. Kapitlets saklige virkeområde

Kapitlet her gjelder eiere¹ og førere av småbåter.²

1 Jfr. § 35.

2 Jfr. § 2.

§ 30. Kapitlets stedlige virkeområde

Kapitlet her gjelder bare føring eller forsøk på føring av småbåt¹ innenfor rikets grenser.²

Forskrifter gitt i medhold av § 31 gjelder på Svalbard og Jan Mayen bare når det er uttrykkelig bestemt i forskriftene.

1 Jfr. § 1.

2 Jfr. Canc. Prom. 25 feb 1812.

§ 31. Kvalifikasjonskrav m.m.¹

Kongen kan i forskrift bestemme at den som skal føre en småbåt,² må³ oppfylle nærmere krav til minstealder, helsetilstand, opplæring og andre kvalifikasjoner. I forskriften kan det fastsettes bestemmelser om kontroll med at førere av småbåter² oppfyller slike krav.

0 Endret ved lov 7 juli 2000 nr. 72 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 7 juli 2000 nr. 731).

1 Jfr. lov 5 juni 1981 nr. 42.

2 Jfr. § 1.

3 Jfr. § 37.

§ 32. Generell skikkethet

Ingen som på grunn av sin tilstand må anses uskikket til det, må¹ føre eller forsøke å føre en småbåt.² Dette gjelder uansett om tilstanden skyldes påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, sykdom, tretthet eller andre omstendigheter.

1 Jfr. § 37.

2 Jfr. § 1.

§ 33. Alkoholpåvirkning av småbåtfører

Under påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel må¹ ingen føre eller forsøke å føre en småbåt² som har:

• 1. motor som fremdriftsmiddel, eller

• 2. seil som fremdriftsmiddel og en største lengde på 4,5 meter eller mer.

Føreren av en småbåt² som nevnt i første ledd regnes alltid som påvirket når han eller hun:

• 1. har en alkoholkonsentrasjon i blodet som er større enn 0,8 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller

• 2. har en større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluft enn 0,4 milligram per liter luft.

Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff.

En båtfører som forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av føringen, må ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timene etter at føringen er avsluttet. Dette forbudet gjelder likevel ikke etter at blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tas.

1 Jfr. § 37.

2 Jfr. § 1.

§ 34. Nødrett¹

Bestemmelsene i §§ 31 til 33 gjelder ikke for den som fører eller forsøker å føre en småbåt² for å redde noens person eller gods fra alvorlig fare, når omstendighetene berettiget båtføreren til å anse denne faren som særdeles betydelig i forhold til den faren som båtføringen ville medføre.

1 Jfr. strl. § 47.

2 Jfr. § 1.

§ 35. Bruk av småbåt

Eieren av en småbåt¹ plikter å forvisse seg om at den som han eller hun lar bruke båten, fyller vilkårene for å føre den. Det samme gjelder for den som har rådigheten over båten på eierens vegne.

1 Jfr. § 1.

§ 36. Utåndingsprøve og andre undersøkelser

Politiet kan ta utåndingsprøve av en båtfører når:

• 1. det er grunn til å tro at båtføreren har overtrådt bestemmelsene i § 33,

• 2. båtføreren med eller uten egen skyld er innblandet i en ulykke, eller

• 3. båtføreren er blitt stanset som ledd i kontroll av båttrafikken.

Politiet kan fremstille båtføreren til undersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen dersom resultatet av utåndingsprøven eller andre forhold gir grunn til å tro at båtføreren har overtrådt bestemmelsene i § 33. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted når føreren nekter å medvirke til utåndingsprøve.

Blodprøve kan tas av lege,¹ offentlig godkjent sykepleier² eller bioingeniør.³ Klinisk legeundersøkelse foretas når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol eller når andre særlige grunner taler for det.

Kongen gir nærmere bestemmelser om utåndingsprøve og undersøkelser som nevnt i paragrafen her.

1 Se lov 13 juni 1980 nr. 42, som erstattes av lov 2 juli 1999 nr. 64 når denne trer i kraft.

2 Se lov 8 jan 1960 nr. 1, som erstattes av lov 2 juli 1999 nr. 64 når denne trer i kraft.

3 Se lov 2 juli 1999 nr. 64 (ikke i kraft).

§ 37. Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av kapitlet her, straffes med bøter¹ eller fengsel² inntil ett år. Overtredelse er forseelse.³ Straff etter straffeloven § 422 annet ledd anvendes ikke samtidig med straff etter bestemmelsen her.⁴

1 Jfr. strl. § 27.

2 Jfr. strl. § 26 a.

3 Jfr. strl. § 2.

4 Jfr. strl. § 426 nr. 4.

Kapittel 5. Regler for bruk av vannscootere og liknende

0 Kapitlet tilføyd ved lov 7 juli 2000 nr. 72 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 7 juli 2000 nr. 731).

§ 38. Kapitlets virkeområde

Reglene i dette kapittel omfatter bruk av vannscootere og andre liknende motordrevne mindre fartøy som er konstruert for å føre personer, og som etter alminnelig språkbruk ikke kan betegnes som båter.

Sjøfartsdirektoratet avgjør i tvilstilfeller om en type fartøy går inn under første ledd.

0 Tilføyd ved lov 7 juli 2000 nr. 72 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 7 juli 2000 nr. 731).

§ 39. Forbud mot bruk av fartøy som nevnt i § 38 og unntak fra forbudet

Bruk av fartøy som nevnt i § 38 er ikke tillatt.

Kommunen kan ved forskrift¹ gjøre helt eller delvis unntak fra forbudet for nærmere avgrensede områder, der bruken ikke medfører fare for ferdselen eller allmennheten eller ulempe i form av støy eller andre forstyrrelser, og heller ikke medfører fare for nevneverdig skade på dyre- og/eller plantelivet.

Uten hinder av forbudet etter første ledd er bruk av fartøy som nevnt i § 38 tillatt i forbindelse med:

• a) politi-, rednings- og ambulansetjeneste, samt oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov,

• b) Forsvarets øvelser, forflytninger og transporter, og

• c) marinarkeologiske og andre vitenskapelige undersøkelser.

Kongen kan ved forskrift¹ gjøre unntak fra forbudet etter første ledd for bruk av fartøy som nevnt i § 38 til andre transportformål.

0 Tilføyd ved lov 7 juli 2000 nr. 72 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 7 juli 2000 nr. 731).

1 Jfr. lov 10 feb 1967 kap. VII.

§ 40. Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsen i § 39 første ledd eller bestemmelser i forskrift fastsatt med hjemmel i § 39 annet ledd eller medvirker til dette, straffes med bøter.¹

0 Tilføyd ved lov 7 juli 2000 nr. 72 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 7 juli 2000 nr. 731).

1 Jfr. strl. § 27.

Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser

0 Endret ved lov 7 juli 2000 nr. 72 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 7 juli 2000 nr. 731, endret kapitteltallet fra 5).

§ 41. Utfyllende forskrifter

Kongen kan i forskrift¹ gi nærmere bestemmelser om utfylling og gjennomføring av loven her.

0 Endret ved lov 7 juli 2000 nr. 72 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 7 juli 2000 nr. 731, endret paragraftallet fra § 38).

1 Jfr. lov 10 feb 1967 kap. VII.

§ 42. Kongen kan gi forskrift om at bøteleggelse på stedet eller i ettertid for båttrafikkforseelser av nærmere angitt art kan skje ved forenklet forelegg etter faste bøtesatser. I slike forelegg kan straffebudet og det straffbare forhold betegnes ved stikkord eller på lignende måte.

Forelegg utskrevet på stedet faller bort dersom det ikke straks vedtas. For forelegg utskrevet i ettertid gjelder straffeprosessloven § 256 nr. 5 tilsvarende. Slikt forelegg faller bort dersom det ikke vedtas innen fristen. Departementet kan gi nærmere regler om fremgangsmåten når forelegget utskrives i ettertid.

Påtalemyndigheten kan til gunst for siktede oppheve vedtatte forelegg.

Polititjenestemann eller tolltjenestemann som ellers ikke har foreleggsmyndighet, kan gis myndighet til å utferdige forenklet forelegg.

Departementet gir nærmere regler om bruk av forenklet forelegg og fastsetter bøtesatser og subsidiær fengselsstraff for de forskjellige forseelser som ordningen skal omfatte.

0 Tilføyd ved lov 12 jan 2001 nr. 2 (i kraft 1 jan 2001).

§ 43. Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser

Loven trer i kraft fra den tid¹ Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.

Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

0 Endret ved lover 7 juli 2000 nr. 72 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 7 juli 2000 nr. 731, endret paragraftallet fra § 39), 12 jan 2001 nr. 2 (i kraft 1 jan 2001, endret paragraftallet fra § 42).

1 I kraft 1 jan 1999 iflg. res. 27 nov 1998 nr. 1094.

§ 44. Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: - - -

0 Endret ved lover 7 juli 2000 nr. 72 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 7 juli 2000 nr. 731, endret paragraftallet fra § 40), 12 jan 2001 nr. 2 (i kraft 1 jan 2001, endret paragraftallet fra § 43).